«Sei du mein Trost, verschwiegne Traurigkeit» (K. 391)
by Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts tyske Lied «Sei du mein Trost, verschwiegne Traurigkeit» (K. 391; tidligere KV6 340b) ble komponert mellom august 1781 og mai 1782 i Wien, da han var 25–26 år gammel. Som en tonesetting av Johann Timotheus Hermes viser den Mozart i ferd med å prøve ut en mer innadvendt, tekststyrt lyrikk enn mange kanskje forventer fra komponisten bak glitrende offentlige konsertstykker.
Bakgrunn og kontekst
«Sei du mein Trost, verschwiegne Traurigkeit» hører til en liten, men talende gruppe tyske sanger Mozart skrev kort tid etter at han hadde slått seg ned i Wien. Neue Mozart-Ausgabe daterer den, sammen med de to ledsagende Hermes-tonesettingene K. 390 (KV6 340c) og K. 392 (KV6 340a), til perioden mellom august 1781 og mai 1782 i Wien—en tid da Mozart nylig var blitt selvstendig, formet en frilanskarriere, og beveget seg mellom salongformatets sjangre og den større teaterverdenen [1].
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
I Köchel-nummereringen har sangen den stabile identifikatoren K. 391, mens eldre katalogtradisjoner ofte viser til den som KV6 340b [2]. Besetningen er den klassiske, hjemlige kombinasjonen fra sent 1700-tall—stemme og klaviaturinstrument—som legger særlig uttrykksmessig vekt på deklamasjon, harmonisk nyansering og akkompagnementets evne til å «tale» sammen med sangeren.
Tekst og komposisjon
Hermes’ dikt oppgis ofte med tittelen «An die Einsamkeit» («Til ensomheten»), og åpningslinjen—«Sei du mein Trost, verschwiegne Traurigkeit!»—rammer umiddelbart inn ensomheten ikke som enkel ro, men som et valgt tilfluktssted for sorg som heller vil skjule seg enn å vise seg fram [3]. Mozart svarer på en måte som nesten virker anti-operatisk: i stedet for å projisere en rolle utover, dyrker sangen det private, med klaverstemmen som både atmosfære og fortrolig.
Moderne diskografier og kommentarer fortsetter å plassere stykket sammen med Mozarts øvrige tyske sanger, ofte under dikt-tittelen «An die Einsamkeit», og beholder den eldre Köchel-kryssreferansen (K. 340b) ved siden av K. 391 [4]. Denne doble navngivningen er mer enn en katalogkuriositet: den speiler hvordan disse Liedene har sirkulert—mindre som «berømte enkeltstående hits» og mer som del av et intimt repertoar kjent gjennom antologier og innspillinger.
Musikalsk karakter
Selv om sangen i sekundærlister iblant omtales under varierende katalogbeskrivelser, er den i bunn og grunn en strofisk-lignende, tekstresponsiv Lied der vokallinje og akkompagnement samarbeider om å opprettholde én grunnstemning—trøst med et skjær av tilbakeholdenhet. Klaverføringen er ikke bare akkordisk støtte; den former tempo og farge og lar harmoniske vendinger antyde det diktet ikke sier høyt.
Det som gjør K. 391 særpreget i Mozarts produksjon, er nettopp denne målestokken: den viser hvordan han i de tidlige Wien-årene kunne komprimere psykologisk nyanse til noen få minutter, uten å støtte seg på operascenens struktur eller virtuos briljans. Hørt ved siden av de to andre Hermes-sangene (K. 390 og K. 392) gir den også en miniatyrstudie i hvordan Mozart tilpasser musikalsk retorikk til nært beslektede tekster—et tidlig tegn på den omhyggelige tekstbehandlingen som snart skulle blomstre i hans modne operaer og konsertarier [1].
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
[1] Neue Mozart-Ausgabe (NMA), Serie III/8 “Lieder” (ed. Ernst August Ballin, 1963), critical foreword (English PDF): dating and contextual notes for the Hermes Lieder (K. 390–392).
[2] Internationale Stiftung Mozarteum, Köchel-Verzeichnis entry for K. 391: work title, genre/scoring (“voice and clavier”), and catalog cross-references.
[3] LiederNet Archive: Johann Timotheus Hermes, poem text “An die Einsamkeit” (first line “Sei du mein Trost, verschwiegene Traurigkeit!”).
[4] Hyperion Records work page for “An die Einsamkeit, K391”: title/first line, Hermes attribution, and catalog note “K340b in sixth edition.”