Resitativet «Ahi, cosa veggio!» for sopran og orkester (K. 712) — tvilsomt forspill til «Vado, ma dove? Oh Dei!» (K. 583)
ヴォルフガング・アマデウス・モーツァルト作
Det akkompagnerte resitativet Ahi, cosa veggio! (K. 712) er en kort scena for sopran og orkester i C-dur, med tvilsom autentisitet, tilsynelatende ment å lede direkte inn i Mozarts innstikkarie Vado, ma dove? Oh Dei! (K. 583). Internationale Stiftung Mozarteum daterer det til Wien (oktober–november 1789) og knytter det til en omtalt oppføring ved Burgtheater 9. november 1789, selv om verkets overlevering gjør opphavet usikkert.[1]
Bakgrunn og kontekst
Selv om det av og til blir feilplassert i sekundære databaser, er K. 712 ikke klavermusikk, men et orkestralt akkompagnert resitativ (recitativo strumentato) for sopran.[1] Det forbindes med Mozarts innstikkarie Vado, ma dove? Oh Dei! (K. 583), skrevet for å settes inn i Vicente Martín y Solers opera Il burbero di buon core.[2]
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Mozarteums katalog plasserer resitativet i Wien i oktober–november 1789 og oppgir en konkret Burgtheater-dato (9. november 1789) for en første fremføring, samtidig som partituret fortsatt merkes som «verk av tvilsom autentisitet».[1] I de samme månedene beveget Mozart—nå 33—seg i et travelt teatermiljø og skrev raskt for praktiske scenebehov, nettopp den situasjonen der korte innstikkstykker kunne sirkulere på måter som senere gjør opphav uklart.
Musikalsk karakter
På papiret fremstår teksten som en rask rekke av skremte erkjennelser («gjeld … min ektemann … arrest … vanære …»), som beveger seg fra sjokk til besluttsomhet, og den ender ved å gå sømløst over i ariaens åpningsspørsmål, «Vado, ma dove?»[2] Som akkompagnert resitativ er retorikken grunnleggende teatralsk: vokallinjen følger talespråkets syntaks, mens orkesteret leverer tegnsetting—som skjerper figurens panikk og deretter strammer inn dramaet idet hun tar seg sammen for å handle.
Hørt som et forspill til K. 583 er resitativets viktigste musikalske funksjon forberedende: Det rammer inn ariaen ikke som en abstrakt klage, men som den umiddelbare fortsettelsen av en uttalt krise, slik at ariaens nølende, spørsmålsstillende holdning kjennes som neste åndedrag i den samme scenen.[2]
[1] Internationale Stiftung Mozarteum (Köchel-Verzeichnis): KV 712 work page with authenticity status, dating (Vienna Oct–Nov 1789), and first-performance note (Burgtheater, 9 Nov 1789).
[2] Cedille Records booklet PDF for the album "Divas of Mozart’s Day": prints the Italian text and English translation for “Ahí cosa veggio … Vado, ma dove?” and discusses its function as an accompanied recitative leading into K. 583.