Per questa bella mano (arie for bass) i D-dur, K. 612
di Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts Per questa bella mano (K. 612) er en sen og høyst original konsertarie for bass – fullført i Wien 8. mars 1791 – som kobler sangstemmen med en uvanlig virtuos obbligato-kontrabass. I et år dominert av store prosjekter (La clemenza di Tito, Die Zauberflöte og det ufullendte Requiem), skiller dette kompakte stykket seg ut som et vittig, teatralsk utstillingsnummer for to konkrete utøvere – og for kontrabassen som instrument.[1][2]
Bakgrunn og kontekst
Konsertarier har en særstilling i Mozarts produksjon: frittstående vokale bravurnumre, ofte skrevet for bestemte sangere, som låner operatisk glans uten å høre til et komplett sceneverk. Per questa bella mano (D-dur, K. 612) hører hjemme i denne tradisjonen, men med en vri som gjør den umiddelbart gjenkjennelig: bass-stemmen får en partner i en obbligato-kontrabass – en fremhevet instrumental solist, ikke bare et continuo-fundament.[1][3]
I Mozarts egen tematiske katalog er arien datert 8. mars 1791 og angis som skrevet «for Herr Görl og Pischlberger», som vanligvis forstås som sangeren Franz Xaver Gerl og virtuosbassist Friedrich Pischelberger – begge knyttet til Emanuel Schikaneders teaterverden i Wien.[1][4]
I denne sene wienerkonteksten kan arien oppleves som et glimt inn i Mozarts verkstedpraksis: skreddersydd musikk laget raskt, økonomisk og med skarpt blikk for personlighetene som var til stede. Den er «liten» bare i format, ikke i oppfinnsomhet; faktisk finnes det få vokalstykker fra sent 1700-tall som gir kontrabassen en så uforbeholden stjernerolle.
Tekst og komposisjon
Verket er en italiensk aria for bass i D-dur, komponert i Wien i 1791 – Mozarts siste leveår (han var 35). Teksten begynner «Per questa bella mano» («For denne vakre hånden») og tegner en høvisk, teatralsk situasjon: sangeren henvender seg til en elsket (eller velgjører) med kokett takknemlighet og en sangers instinkt for retorisk vektlegging.[3]
Musikalsk overleveres arien vanligvis som én sats (ofte merket Andante) og er bevart komplett i partitur.[2] Instrumentasjonen er klassisk og praktisk, men besetningen gjør poenget umiskjennelig: kontrabassen er ikke bare til stede – den er dramaturgisk satt i forgrunnen.
Instrumentasjon (typisk besetning):
- Treblås: 2 oboer, 2 fagotter
- Messing: 2 horn
- Strykere: fioliner I & II, bratsj og en fremhevet solo kontrabass
- Stemme: solosanger (bass)
(Nøyaktige oppføringer varierer noe mellom utgaver og framføringspraksis; kjerneideen – bass-stemme med obbligato-kontrabass og orkester – gjør det ikke.)[2]
Musikalsk karakter
Det som gjør Per questa bella mano verdt oppmerksomhet, er dens dristige nytenkning av bass-virtuositet. Bassangeren får utvilsomt et utstillingsnummer – varme dype toner, patter-lignende tydelighet når det trengs, og en følelse av operatisk tiltale – men kontrabassen behandles som en likestilt partner, som svarer, ornamenterer og til tider stjeler scenen med raske figurer som man ellers ville ventet av en fiolin eller cello.[4]
Dette er mer enn en kuriositet. Mozart forsto hvordan klangfarge former karakter: kontrabassens sonoritet kan virke komisk, storslått eller slu, forførende – avhengig av register og artikulasjon. Ved å plassere denne fargen i forgrunnen skaper han en liten dramatisk duett – stemme og instrument – innenfor rammen av en konsertarie. Resultatet føles både teatralsk (som om det var hentet fra scenen) og bevisst «concertante»: en senklassisistisk fryd der virtuositeten blir en form for dialog.
I Mozarts sene vokalkatalog kaster arien også lys over hans praktiske wienernettverk. Hvis Die Zauberflöte viser Mozarts geni for store, sammensatte teaterverdener, viser Per questa bella mano det samme instinktet konsentrert i ett enkelt, uvanlig partnerskap – et som fortsatt låter friskt nettopp fordi få komponister i perioden ville ha betrodd kontrabassen å «synge» så iøynefallende.
[1] Internationale Stiftung Mozarteum, Köchel-Verzeichnis entry for KV 612 (date, place, scoring notes, catalogue wording).
[2] IMSLP work page for K. 612 (movement listing, composition date, instrumentation as commonly catalogued, available editions).
[3] Wikipedia article summarizing K. 612 (genre identification as concert aria, basic context and dating).
[4] Opera Today (August 2016 archive) discussion of *Per questa bella mano* (probable intended performers; Viennese tuning/practical performance considerations; virtuoso obbligato bass writing).