«Or che il dover – Tali e cotanti sono» (K. 36): Resitativ og arie i D-dur
by Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts resitativ og arie for tenor og orkester, Or che il dover – Tali e cotanti sono (K. 36), komponert i Salzburg i desember 1766, er en seremoniell licenza—en hyllestmusikk skrevet da komponisten bare var ti år. Med sin festlige besetning og offentlige tone står verket blant de tidligste som viser hans instinkt for teatralsk deklamasjon på et stort orkestralt lerret.[1]
Mozart på denne tiden
Sent i 1766 var Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) tilbake i Salzburg etter familiens lange Europaturné, og han vendte raskt tilbake til å komponere for det lokale hoffmiljøet.[1] Scenaen var trolig ment for en hoffunderholdning 21. desember 1766, i anledning årsdagen for erkebiskop Sigismund von Schrattenbachs tiltredelse—en markering som innbød til åpent lojal og offentlig retorikk.[1]
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Musikalsk karakter
Verket utfolder seg som et akkompagnert resitativ (Or che il dover) som leder inn i en jubelende arie (Tali e cotanti sono) i D-dur.[1] Instrumentasjonen er påfallende festpreget—tenor med treblås (2 oboer, 2 fagotter), messingblås (2 horn i D, 2 trompeter i D), slagverk (pauker) og strykere—og omtales ofte som Mozarts første bruk av trompeter og pauker.[1] Teksten (ukjent forfatter) er en formell takketale til en «utmerket fyrste», og Mozart svarer med lysende, fanfarevennlige klanger og en fremadrettet, deklamatorisk vokallinje som allerede behandler italiensk resitativ som ladet drama snarere enn bare et bindemiddel.[1]
[1] Wikipedia — “Or che il dover – Tali e cotanti sono” (background, date, occasion, instrumentation).