Menuett i D-dur (tvilsom), K. Anh.H 24,17

Det man vet

Menuett i D-dur er bevart som et kort stykke for klaver, overlevert under Mozarts navn, men uten et sikkert autografmanuskript; moderne katalogisering vurderer derfor tilskrivningen som usikker [1]. I Neue Mozart-Ausgabe (NMA) står det blant enkeltstående klaverstykker som Minuet in D [clavier version], K. Anh. H 24/17 [1]. Det samme nummeret knyttes i NMA-oversiktene over skisser og enkeltblad også til betegnelsen «skisseblad» (Skb 1772a), noe som understreker at det vi har, er bundet til en problematisk og fragmentarisk overlevering snarere enn en godt dokumentert utgivelseshistorie [2].

Stykket plasseres ofte i 1769, under Mozarts første Italiareise—en reiserute som omfattet både Bologna og Roma—men det presise opphavsstedet er ikke sikkert dokumentert i NMAs offentlig tilgjengelige tabeller [1]. Kort sagt forstås det best som en tvilsom menuett for tangentinstrument knyttet til Mozarts italienske reiseår, ikke som sikkert autentisert ungdomsverk.

Musikalsk innhold

På notebildet er det rett og slett en Menuetto for soloklaver: en konsis, danselignende sats i D-dur, ment for huslig musisering og bygget over regelmessig frasesymmetri typisk for menuettstilen i midten av 1700-tallet [1]. Selv om man avstår fra å fastslå opphavsmann sikkert, passer idiomet med den galante, melodiske klaverskrivingen Mozart tok til seg og øvde på som tenåring—musikk laget for å fanges raskt, for å balansere melodi med tydelig harmonisk rytme, og for å formidle en hofflig karakter gjennom lett artikulasjon og periodiske kadanser.