Kyrie i G-dur for 5 stemmer «in 1» (K. 89)
de Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts Kyrie i G-dur for fem stemmer «in 1» (K. 89; K0 73k) er en kompakt liturgisk kanon en øvelse i streng kontrapunktikk som likevel taler med en andektig umiddelbarhet. Sannsynligvis skrevet i Roma under hans italienske reiser (oftest datert til 1772, selv om enkelte kilder antyder et tidligere italiensk tidspunkt), viser den den seksten arige Wolfgang Amadeus Mozart idet han prver kanondisiplinen mot messens enkleste ord i ordinarium: Kyrie eleison (Herre, miskunn deg).
Bakgrunn og kontekst
Tidlig p 1770-tallet var Wolfgang Amadeus Mozart (17561791) fortsatt, med moderne ord, et arbeidende vidunderbarn: p turn, i ferd med absorbere stilarter i hyt tempo, og under Leopold Mozarts rvkne blikk styrt mot ferdigheter som ville vekke respekt i de mest konservative musikalske miljene. Italia var srlig viktig. Ved siden av opera og instrumental virtuositet verdsatte den italienske tradisjonen fortsatt hyt stile antico-hndverk: kontrapunkt, imitasjon og fremfor alt evnen til skrive en ren, korrekt kanon.
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
K. 89 hrer hjemme i denne verdenen. Det er ikke et Kyrie som pningssats i en komplett messe, men et kort, selvstendig andaktsstykke, laget bde for liturgisk bruk og for komponistens egen skolering. Moderne katalogisering plasserer det blant Mozarts kanoner og sm kirkemusikalske vokalverk, og kildene beskriver det samstemt som en kanon for fem stemmer i en en enkelt linje som skaper hele satsen gjennom imiterende innsatser.[1][2]
Komposisjon og liturgisk funksjon
Verket er overlevert som Kyrie i G-dur, K. 89 (K0 73k), for fem like stemmer, uten akkompagnement.[3] Kchel-katalogen knytter det til Roma og ret 1772; New Mozart Edition sin kommentar bemerker imidlertid at det godt kan ha blitt skrevet i Roma i mai 1770 under den frste italienske reisen et eksempel p dateringsusikkerheten som ofte flger Mozarts minste leilighetsstykker.[1][2]
Liturgisk kunne et kort Kyrie som dette brukes der man trengte en konsis, botferdig bnn srlig i omgivelser som foretrakk korte satser, eller der en liten vokalgruppe stod for musikken med minimale ressurser. Men K. 89 har ogs en dypere, pedagogisk funksjon: kanonskriving er en hrbar demonstrasjon av kompositorisk kontroll. Mozart velger en tekst der den gjentatte invokasjonen lett brer repetisjon og overlapp, og gjr det ndvendige (kanonens strenghet) til et uttrykksmiddel.
Besetning (slik den er overlevert)[3]
- Stemmer: 5 like stemmer (ofte realisert som 5 sopraner)
- Akkompagnement: a cappella
Musikalsk struktur
K. 89 er en enkelt, kort sats bygget som en streng kanon i unison (Kanon im Einklang): hver stemme kommer inn med den samme melodien, forskvet i tid, slik at harmonikken oppstr som et biprodukt av liner imitasjon snarere enn planlagt akkord for akkord.[2] Nettopp dette er poenget og nettopp derfor fortjener stykket oppmerksomhet.
Det som gjr kanonen srpreget innen Mozarts kirkemusikk, er dens konomi. Her finnes ingen orkestral farge, ingen dialog mellom solister og kor, ingen teatralske kontraster; i stedet bygger musikken p:
- Klarhet i temaet: melodilinjen m vre sangbar og harmonisk trygg mot seg selv.
- Kontrollert dissonans: eventuelle sammenstt som skapes av overlapp, m lses naturlig uten bryte den kanoniske regelen.
- Teksten som struktur: den korte invokasjonen Kyrie eleison blir en ritualisert spiral fem innsatser som intensiverer bnnen gjennom akkumulering.
For lyttere som forbinder Mozarts senere kirkemusikalske lerreter med det storsltige (den store korsatsen i Den store messen i c-moll, K. 427, eller de kontrapunktiske monumentene i Requiem, K. 626), byr K. 89 p noe mer intimt: et verkstedsblikk inn i tenåringens kontrapunktlre, presentert ikke som trr skolastikk, men som en funksjonell bnn.
Mottakelse og etterliv
K. 89 hrer ikke til de bermte liturgiske Mozart-stykkene, og det oppfres sjelden som et selvstendig konsertnummer. Likevel har det hatt et stille etterliv i utgaver og praktisk korbruk: det ble utgitt p 1800-tallet i samlinger av kirkemusikk (srlig i Breitkopf & Hrtels bind av Mozarts Werke), og det er fortsatt lett tilgjengelig for utvere i dag.[3]
I et moderne perspektiv er verdien todelt. Historisk dokumenterer det Mozarts tidlige arbeid med streng kanonteknikk under (eller tett knyttet til) de italienske reisene noe New Mozart Edition uttrykkelig fremhever.[2] Musikalsk er det en miniatyrleksjon i hvordan kontrapunktiske begrensninger kan skjerpe uttrykket: en enkelt melodisk id, multiplisert, blir en felles handling av bnn. For kor er det ogs en praktisk juvel kort, a cappella og instruktiv som belnner nye intonasjon og balanse idet de fem linjene fletter en eneste trd til et lysende nett i G-dur.
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
[1] Mozarteum Digital Köchel Catalogue entry for KV 89 (work data, cataloguing, context).
[2] Neue Mozart-Ausgabe (New Mozart Edition), Series III/10 Canons: English preface/commentary mentioning KV 89 (73k) and its likely Roman/Italian context and unison canon classification.
[3] IMSLP work page for *Kyrie* in G major, K. 89/73k (instrumentation, availability of score, publication details).