- Köchel-nummer
- K9 70 | K6 61c
- Sjanger
- Opera og scenemusikk
- Form
- Arier, scener, ensembler og kor
- Toneart
- G Major
- Dato
- 28 Februar 1767 & 1769
- Sted
- Salzburg
- Alder
- 13
Mozarts Resitativ og arie «A Berenice» (K. 70) er en kompakt italiensk licenza for sopran og orkester, skrevet i Salzburg i februar 1769, da han var 13 år. Selv om den sjelden fremføres i dag, viser den allerede hans instinkt for teatralsk deklamasjon og en lys, seremoniell vokalstil.
Mozarts liv på denne tiden
I februar 1769 var Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) tilbake i Salzburg, og virket innenfor den hoffmusikalske verdenen til erkebiskop Sigismund von Schrattenbach (1698–1771), hvis navn påkalles direkte i resitativteksten.[2] Verket dateres vanligvis til 28. februar 1769, og hører til den typen anledningsstykker for sang Mozart leverte som tenåringskomponist til lokale festligheter.[1]
Musikalsk karakter
«A Berenice» er en todelt scena—et akkompagnert resitativ (Tempo moderato) etterfulgt av en arie (Allegro moderato)—i G-dur, for sopran med orkester.[1] Besetningen er nøktern, men festlig (treblås: 2 oboer; messing: 2 horn; strykere: med implisert continuo), godt tilpasset Salzburgs hoffseremonielle rammer.[1] Arien «Sol nascente» beskrives ofte som utformet som en da capo, med en kontrasterende midtdel som skifter taktart (fra firefjerdedelstakt til 3/8) før den vender tilbake til åpningsmaterialet—et tidlig glimt av Mozarts sans for proporsjon og vokal retorikk, selv i et lite anlagt hylleststykke.[2]