Offertorium i C, «Benedictus sit Deus» (tapt / tvilsomt), K. 47b
av Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts Offertorium «Benedictus sit Deus» (K. 47b) plasseres tradisjonelt i Wien i 1768, da komponisten var tolv år gammel, men verket foreligger i en usikker dokumentarisk tilstand og har lenge vært behandlet som et tapt arbeid med tvilsom autentisitet. Senere forskning har foreslått at K. 47b i realiteten kan være identisk med et bevart offertorium overlevert som K. 117 (66a), noe som kompliserer både datering og attribusjon.[1]
Bakgrunn og kontekst
Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) tilbrakte store deler av 1768 i Wien sammen med familien, en periode som også ga flere betydelige kirkemusikalske verk, blant dem Waisenhausmesse (Missa solemnis i c-moll, K. 139/47a) og offertoriet Veni Sancte Spiritus, K. 47.[2][3] I denne wienske sammenhengen registrerer katalogene et offertorium i C-dur med tittelen «Benedictus sit Deus», K. 47b—men uten et bevart partitur i tradisjonell forstand, og med den ekstra komplikasjonen at autentisiteten ofte regnes som tvilsom.
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
En retning i nyere redaksjonell og utøvende tradisjon knytter denne «tapte» K. 47b til det bevarte Benedictus sit Deus slik det er overlevert som K. 117 (66a), som finnes med en autografkilde i Staatsbibliothek zu Berlin og er utgitt i Neue Mozart-Ausgabe.[4] Etter dette synet er K. 47b mindre et uvisst fragment enn en skyggepost for et verk som ellers er bevart under et annet Köchel-nummer—selv om forskere fortsatt er uenige om komposisjonen hører hjemme i Wien (1768) eller Salzburg (1769).[5]
Musikalsk karakter
Dersom K. 47b forstås som identisk med det bevarte Benedictus sit Deus (K. 117/66a), er det et kortfattet offertorium i C-dur for solosopran og blandet kor (SATB) med orkester og orgel—i praksis en festlig utvidelse av kirkens «trio»-tekstur med tilført farge (særlig fløyte).[5][6] Sjangerens liturgiske funksjon er tydelig: et offertorium er ment å ledsage forberedelsen av alteret, og vektlegger gjerne klar tekstfremføring, konsise formforløp og et lyst, bekreftende preg som passer til den benediktoriske teksten.
Ut over disse generelle trekkene avhenger en sikker beskrivelse av K. 47b som musikalsk «side» av at man aksepterer samsvaret med K. 117/66a; uten denne identifikasjonen forblir K. 47b i praksis ubeskrivelig i musikalske termer. Selv under samsvarshypotesen innebærer verkets omstridte datering og overleveringshistorie at det bør lyttes til med en viss varsomhet: som et plausibelt eksempel på Mozarts ungdommelige kirkestil, snarere enn som en trygt dokumentert milepæl.
[1] Juilliard Store product note stating that recent research identifies the offertory “Benedictus sit Deus” K. 117 (66a) as identical to the previously lost “Offertory” K. 47b.
[2] Wikipedia: Mass in C minor, K. 139 “Waisenhaus” (context for Vienna 1768 sacred works).
[3] Wikipedia: Veni Sancte Spiritus, K. 47 (Vienna 1768 offertory context).
[4] Digital Mozart Edition (Mozarteum): NMA Minor Sacred Works PDF mentioning the autograph of “Benedictus sit Deus” KV 117 (66a = 47b) in the Berlin State Library.
[5] Edition Kainhofer page summarizing scholarly disagreement (Vienna 1768 vs Salzburg 1769) and giving scoring for Benedictus sit Deus, K. 117.
[6] IMSLP work page for Benedictus sit Deus, K. 117/66a, including basic instrumentation and note about possible Vienna 1768 occasion.