Kantate, «Per la ricuperata salute di Ofelia» (fragment), K. 477a (G-dur)
von Wolfgang Amadeus Mozart

Per la ricuperata salute di Ofelia (K. 477a) er en kort, verdslig kantate i G-dur, skrevet i Wien i 1785, da Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) var 29 år. Bare ufullstendige kilder er bevart, og selv den tiltenkte besetningen er ikke sikkert dokumentert i moderne oversikter.
Det vi vet
Per la ricuperata salute di Ofelia («For Ofelias gjenvunne helse»), K. 477a, knyttes til Wien i 1785 og er i Mozart-katalogtradisjonen bare bevart som et fragment eller på annen måte overlevert i en ufullkommen form [1]. Teksten er av Lorenzo Da Ponte, og verket settes—i hvert fall i senere omtale—i forbindelse med en samarbeidssammenheng som også involverte Antonio Salieri og en tredje bidragsyter ved navn «Cornetti» [2].
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Sett opp mot Mozarts wienerår 1785—preget av offentlige klaverkonserter, kammermusikk og intens profesjonell nettverksbygging—fremstår denne lille kantaten som et leilighetsstykke: musikk skrevet for et bestemt sosialt øyeblikk snarere enn for teatret eller abonnementskonserten.
Musikalsk innhold
Det som med en viss trygghet kan beskrives, er den bevarte musikalske profilen: Kantaten står i G-dur og går i en mildt vuggende 6/8-bevegelse, merket Andante pastorale i moderne presentasjoner av det gjenoppdagede materialet [2]. Åpningen formidler et umiskjennelig pastorale-preg—en myk, vuggende bevegelse, ukomplisert diatonisk harmonikk og en frasering som antyder en vokallinje utformet for tydelig italiensk deklamasjon.
Siden som er bevart, gir inntrykk av en intim, hjemlig målestokk snarere enn en seremoniell: Retorikken ligger nærmere Mozarts salongkantater og sanger enn hans store wienerkonsertverk fra samme sesong, og sjarmen ligger nettopp i denne beskjedne, elegant formede overflaten.
[1] Internationale Stiftung Mozarteum (Köchel-Verzeichnis online): KV 477a work entry with basic catalogue information and surviving designation.
[2] Wikipedia: overview of Per la ricuperata salute di Ofelia, including Da Ponte attribution and commonly cited musical details (key, meter, tempo marking in modern presentations).




