«Einsam bin ich, meine Liebe» i d-moll (fragment, tvilsom), K. 475a
沃尔夫冈·阿马德乌斯·莫扎特
«Einsam bin ich, meine Liebe» (K. 475a) er et fragmentarisk tysk Lied i d-moll, tradisjonelt datert til 1785 i Wien, og overlevert uten sikre bevis for Mozarts opphavsmannskap [1]. Det som er bevart, er knapt—men den mørke tonearten og den intime besetningen peker mot den uttrykksfulle, tekststyrte sangverdenen Mozart dyrket i sine wienerske sanger.
Bakgrunn og kontekst
I 1785—Mozarts 29. år—var Wien sentrum for hans offentlige liv som pianist og komponist, samtidig som han fortsatte å skrive vokalstykker i mindre format for privat fremføring. «Einsam bin ich, meine Liebe» er bare bevart som et ufullendt fragment for sangstemme og klaviatur, og forfatteren av teksten er ukjent [1]. Köchel-katalogen til International Mozarteum Foundation oppfører verket uttrykkelig som av tvilsom autentisitet, så det forstås best som et dokument i randsonen av Mozart-repertoaret snarere enn et Lied som sikkert kan tilskrives ham [1].
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Musikalsk karakter
Fragmentet er notert som en sang for sangstemme og klaver (keyboard), i d-moll, og omfatter bare to sider i den overleverte notasjonen [1]. Selv uten en fullstendig form antyder valget av d-moll—tonearten Mozart ofte forbeholder skjerpet alvor—et Lied som søker konsentrert følelsesmessig direktehet snarere enn strofevis letthet. Slik sett samsvarer den/de bevarte siden(e) med den mer søkende uttrykkstonen som trer fram i Mozarts wienerske Lieder fra midten til slutten av 1780-årene, der klaverstemmen fungerer som mer enn et rent akkompagnement.
[1] International Mozarteum Foundation, Köchel Verzeichnis entry for KV 475a (status, scoring, key, fragmentary state, text author unknown).