Rondo for strykekvartett i A-dur (fragment), K. 464a
ヴォルフガング・アマデウス・モーツァルト作
Mozarts Rondo for strykekvartett i A-dur (K. 464a) er en ufullendt, finaleaktig sats fra Wien, datert 11. januar 1785, bevart kun som et kortpartitur-fragment. Trolig knyttet til Strykekvartett i A-dur, K. 464, gir den et flyktig innblikk i Mozarts kvartettstil som 29-åring: avbalansert, samtalende og allerede orientert mot større formbuer.
Bakgrunn og kontekst
Tidlig i 1785 var Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) på høyden av sin wienske karriere – han skrev ambisiøs kammermusikk side om side med klaverkonsertene som gjorde ham berømt i byens konsertliv. Kvartettsatsen i A (K. 464a) er sikkert datert i Wien til 11. januar 1785 og foreligger som et ufullendt verk for standard strykekvartett (to fioliner, bratsj, cello) [1].
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Forskere og katalogførere knytter den som regel til den samtidige Strykekvartett i A-dur, K. 464 – en av de seks «Haydn»-kvartettene – og ser K. 464a som en planlagt alternativ eller ekstra finale, selv om Mozarts nøyaktige hensikt (erstatning, tillegg eller forlatt utkast) ikke kan bevises ut fra de bevarte bladene alene [1].
Musikalsk karakter
Det som er bevart, er starten på en sats av rondo-type: musikk som er ment å vende tilbake flere ganger til et hovedrefreng, samtidig som den beveger seg inn i kontrasterende episoder. Selv i fragmentarisk form er satsen tydelig skrevet med «kvartettblikk» snarere enn solistisk – motiver sendes raskt mellom de fire stemmene, og mellomstemmene (særlig bratsjen) deltar i det tematiske resonnementet i stedet for bare å fylle ut harmonikken, et kjennetegn ved Mozarts modne kvartettstil i midten av 1780-årene [1].
I A-dur tegner fragmentet et lyst, åpent klangbilde som egner seg godt for en avslutningssats, med spenstige overflaterytmer og en klar frasering som antyder at Mozart siktet mot en vennlig, framdrivende konklusjon. Likevel kommer bruddet i teksten før den større planen kan bekreftes: vi kan ikke vite hvor gjennomført Mozart hadde tenkt å balansere refreng og episoder, eller hvordan (eller om) han hadde til hensikt å integrere satsen med den ferdige finalen i K. 464.
[1] International Mozarteum Foundation (KV Online): work entry for K. 464a with dating (Vienna, 11 Jan 1785), instrumentation, and status as uncompleted/extant.