K. 357

Pianofantasi for firhendig klaver (fragment) i G-dur, K. 357/497a

ヴォルフガング・アマデウス・モーツァルト作

Unfinished portrait of Mozart by Lange, 1782-83
Mozart, unfinished portrait by Joseph Lange, c. 1782–83

Mozarts Pianosonate for fire hender (fragment) i G-dur, K. 357/497a, er en ufullendt sats for klaverduo fra Wien (1786), fra en periode da han skrev sin mest sofistikerte kammer- og klavermusikk. Bare åpningssatsen er bevart, og den avbrytes midt i forløpet—nok til å vise en sikker, concertante behandling av firhendig klavertekstur, men ikke nok til å avdekke den tiltenkte helhetsplanen.[1]

Det vi vet

Den bevarte musikken er et autografisk fragment for firhendig klaver i G-dur, vanligvis datert til Wien i 1786 (Mozart 30 år), og overlevert som én ufullstendig sats merket Allegro.[1][2] Moderne utgaver gjengir fragmentet etter Neue Mozart-Ausgabe.[1] Ingen fortsettelse (verken en fullføring av satsen eller ytterligere satser til en hel sonate) er bevart, og verket fremføres derfor—når det i det hele tatt fremføres—enten som en torso eller i redaksjonelle fullføringer levert av senere musikere.[3]

As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.

Musikalsk innhold

Det som er igjen, er et raskt Allegro som allerede behandler duetten som en ekte dialog: De to utøverne utveksler lys, klaverfyllende figurer, mens teksturen veksler mellom homofon (sammen i rytmiske blokker) og antifonal (svarende på tvers av klaveret) sats.[1] Fragmentet antyder en åpning tenkt langs en sonate-allegro-bane—tema, videreføring og energisk passasjearbeid—men det bryter av før Mozarts mer langsiktige plan (gjennomføring, reprise og eventuelle langsomme satser eller finalesats) kan iakttas fullt ut.[1]

[1] IMSLP page for Mozart’s Allegro in G major, K. 357/497a (includes notes and reference to Neue Mozart-Ausgabe placement).

[2] French Wikipedia overview of the unfinished Sonata for piano four hands in G major, K. 357/497a (basic dating and status as incomplete).

[3] Universal Edition catalogue entry noting a published completion to the fragment sonata K. 357 (editorial/performance context).