K. 341

Kyrie i d-moll, K. 341 (368a)

av Wolfgang Amadeus Mozart

Silverpoint drawing of Mozart by Dora Stock, 1789
Mozart, silverpoint by Dora Stock, 1789 — last authenticated portrait

Mozarts Kyrie i d-moll (K. 341) er en kompakt, men tyngde­full, frittstående tonesetting av messeordinarium, der et firestemmig kor stilles opp mot et uvanlig vidtfavnende orkester. Lenge behandlet som et isolert fragment, står det mest sannsynlig i forbindelse med Mozarts sen-wienerske interesse for større kirkelige former—en ambisjon som i flere prosjekter forble ufullendt.

Bakgrunn og kontekst

Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) var 31 år i 1787 og bodde i Wien, på høyden av sin modne stil—årene som også brakte Don Giovanni og en mørkere, mer kontrapunktisk alvorlighet i flere hovedverk. Kyrie i d-moll, K. 341 (som i eldre kataloger av og til er koblet sammen med K. 368a), er bevart som en kort, selvstendig sats snarere enn som del av en sikkert dokumentert fullstendig messe.[1]

As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.

Den opprinnelige liturgiske anledningen er ukjent; likevel tyder både besetningens omfang og satsens arkitektoniske spenn på at Mozart tenkte utover den «raske» Salzburg-kirkestilen.[2] Katalogen til International Mozarteum Foundation oppfører et autografmanuskript datert 1787, samtidig som den også registrerer tidlige 1800-tallskopier og tidlige trykk som bidro til å spre verket.[1]

Musikalsk karakter

Stykket tonesetter bare den korte liturgiske teksten (Kyrie eleison), men gjør det med symfonisk tyngde. Besatt for blandet kor (SATB) og orkester—med parvise fløyter, oboer, klarinetter og fagotter; fire horn; to trompeter; pauker; orgel; og strykere—ligger klangbildet nærmere Mozarts seremonielle skrivemåte enn en stram kapellminiatyr.[3]

Innenfor sin ene sats veksler Mozart mellom homofon kordeklamasjon (klangblokker som gjør bønnen umiddelbar og offentlig) og tettere kontrapunktisk bearbeiding, der teksturen blir mer påtrengende og konsentrert. d-moll-tonaliteten, forsterket av trompeter og pauker, gir bønnfallet en umiskjennelig dramatisk profil—mindre privat bønn enn kollektiv, nesten teatralsk påkallelse—og peker mot den uttrykksverdenen Mozart skulle utforske mot slutten av tiåret, både i kirkelige fragmenter og i storslåtte konsertverk.[3]

[1] International Mozarteum Foundation (Köchel Catalogue Online): KV 341 — Kyrie in D minor (work entry with source/publication notes, including autograph listing).

[2] Bärenreiter (US) product page for the urtext edition (editor Monika Holl), with brief description noting unknown occasion and suggesting a planned large-scale Mass.

[3] IMSLP work page: Kyrie in D minor, K. 341/368a — instrumentation and basic work metadata.