Kyrie i d-moll, K. 341 (368a)
av Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts Kyrie i d-moll (K. 341) er en kompakt, men tyngdefull, frittstående tonesetting av messeordinarium, der et firestemmig kor stilles opp mot et uvanlig vidtfavnende orkester. Lenge behandlet som et isolert fragment, står det mest sannsynlig i forbindelse med Mozarts sen-wienerske interesse for større kirkelige former—en ambisjon som i flere prosjekter forble ufullendt.
Bakgrunn og kontekst
Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) var 31 år i 1787 og bodde i Wien, på høyden av sin modne stil—årene som også brakte Don Giovanni og en mørkere, mer kontrapunktisk alvorlighet i flere hovedverk. Kyrie i d-moll, K. 341 (som i eldre kataloger av og til er koblet sammen med K. 368a), er bevart som en kort, selvstendig sats snarere enn som del av en sikkert dokumentert fullstendig messe.[1]
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Den opprinnelige liturgiske anledningen er ukjent; likevel tyder både besetningens omfang og satsens arkitektoniske spenn på at Mozart tenkte utover den «raske» Salzburg-kirkestilen.[2] Katalogen til International Mozarteum Foundation oppfører et autografmanuskript datert 1787, samtidig som den også registrerer tidlige 1800-tallskopier og tidlige trykk som bidro til å spre verket.[1]
Musikalsk karakter
Stykket tonesetter bare den korte liturgiske teksten (Kyrie eleison), men gjør det med symfonisk tyngde. Besatt for blandet kor (SATB) og orkester—med parvise fløyter, oboer, klarinetter og fagotter; fire horn; to trompeter; pauker; orgel; og strykere—ligger klangbildet nærmere Mozarts seremonielle skrivemåte enn en stram kapellminiatyr.[3]
Innenfor sin ene sats veksler Mozart mellom homofon kordeklamasjon (klangblokker som gjør bønnen umiddelbar og offentlig) og tettere kontrapunktisk bearbeiding, der teksturen blir mer påtrengende og konsentrert. d-moll-tonaliteten, forsterket av trompeter og pauker, gir bønnfallet en umiskjennelig dramatisk profil—mindre privat bønn enn kollektiv, nesten teatralsk påkallelse—og peker mot den uttrykksverdenen Mozart skulle utforske mot slutten av tiåret, både i kirkelige fragmenter og i storslåtte konsertverk.[3]
[1] International Mozarteum Foundation (Köchel Catalogue Online): KV 341 — Kyrie in D minor (work entry with source/publication notes, including autograph listing).
[2] Bärenreiter (US) product page for the urtext edition (editor Monika Holl), with brief description noting unknown occasion and suggesting a planned large-scale Mass.
[3] IMSLP work page: Kyrie in D minor, K. 341/368a — instrumentation and basic work metadata.