- Köchel-nummer
- K9 322 | K6 296a
- Sjanger
- Sakral musikk
- Form
- Messer og rekviem
- Toneart
- E Flat Major
- Dato
- Tidlig 1778
- Sted
- Mannheim
- Alder
- 22
Mozarts Kyrie i Ess-dur (K. 322) er en bevart torso av en messesats fra Mannheim-perioden (1778–79), etterlatt ufullført i skisseform og senere komplettert av abbé Maximilian Stadler. Selv som fragment viser den Mozart – 22 år gammel – tenkende i stor, orkestral målestokk innenfor kirkestilen.
Det vi vet
Kyrie i Ess-dur, K. 322 (også katalogisert som K. 296a), er bevart som én ufullstendig sats – best forstått som åpningen på et ellers tapt eller aldri realisert messeprosjekt fra Mozarts opphold i Mannheim (1778). De bevarte kildene ivaretar nok av Mozarts musikalske utkast til at abbé Maximilian Stadler (1748–1833), en senere venn og kollega, kunne levere en spillbar fullføring etter Mozarts død.[1]
Moderne katalog- og utgaveopplysninger behandler konsekvent verket som et fragment, samtidig som de viderefører en praktisk besetning egnet for sen-1700-tallets festlige kirkemusikk: SATB-kor med oboer, fagotter, horn og trompeter i Ess, pauker, strykere og orgel/continuo.[2]
Musikalsk innhold
Det som er bevart, er et kompakt, seremoniøst Kyrie i Ess-dur, der korsatsen bæres av en lys «kirke-orkestral» klangpalett – trompeter og pauker gir offentlig, prosesjonsaktig tyngde, mens blåsere forsterker harmonikken og farger korets teksturer.[2] At manuskriptet i det hele tatt finnes fra Mannheim, er talende: i 1778 tok Mozart inn over seg byens berømte orkesterklang, og selv i kirkelig idiom synes han tiltrukket av bredere sonoritet og klare, symfoniske gester – ambisjoner som Stadlers fullføring forsøker å føre videre frem mot en sammenhengende avslutning.[1]