Kassasjon i D-dur (Serenade nr. 1), K. 100
von Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts Kassasjon i D-dur (ofte kalt Serenade nr. 1), K. 100 (K1 62a), ble komponert i Salzburg i 1769, da komponisten bare var 13 7r. Skrevet for festlige anledninger sannsynligvis utend0rs viser den allerede et sikkert grep om Salzburgs serenadetradisjon: seremonielt lys og glans kombineres med overraskende forfinede, klangbevisste langsomme satser.
Mozarts liv p8 denne tiden
I 1769 var Wolfgang Amadeus Mozart (17561791) 13 7r og tilbake i Salzburg etter barndommens opphold i Wien og de store turneene som hadde gjort ham til en europeisk sensasjon. Ved hoffet og i byens offentlige liv i Salzburg var det en jevn ettersp4rsel etter funksjonell orkestermusikk serenader, kassasjoner, marsjer beregnet p8 sommerkvelder, feiringer og offentlige anledninger snarere enn konsertsalen slik vi senere har forst8tt den.[1]
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
K. 100 h4rer til en liten klynge Salzburg-verker av serenade-aktig type fra samme 7r (s8rlig K. 63 og K. 99/63a), noe som tyder p8 at den unge Mozart l8rte 8 levere til det lokale markedet med tiltalende, praktiske stykker musikk som m8tte b8re utend0rs, smigre de tilgjengelige musikerne og holde et selskap i gang.[1]
Tilblivelse og manuskript
Kassasjon i D-dur, K. 100/62a, dateres som regel til sommeren 1769 i Salzburg, selv om den konkrete anledningen er ukjent.[1] Som mange Salzburg-serenader var den knyttet til en innledende marsj: Marsj i D-dur, K. 62, skrevet for 8 innlede serenaden og senere gjenbrukt i akt I av Mozarts opera Mitridate, re di Ponto (urfremf4rt i Milano 26. desember 1770).[1]
Selve serenaden best8r av 8tte satser (marsjen telles separat i mange oversikter).[1][2] Besetningen er festlig og samtidig praktisk for friluft:
- Trebl8sere: 2 oboer
- Messing: 2 horn, 2 trompeter (i D)
- Strykere: fioliner I & II, bratsj, bass (cello/kontrabass som vanlig)
Det er verdt 8 merke seg at marsjens autografbesetning etter sigende inkluderer cello og pauker tilsynelatende utelatt i selve serenaden av hensyn til praktisk utend0rs bruk.[1]
Musikalsk karakter
K. 100 er typisk for Salzburgs kassasjon/serenade som en flerbruks form: et innledende Allegro og en rask avslutningssats rammer inn en rekke kontrasterende indre numre, med flere menuetter.[1] Satsplanen er enkel, men virkningsfull:
- I. Allegro (D-dur)
- II. Andante
- III. Menuetto e Trio
- IV. Allegro
- V. Menuetto e Trio
- VI. Andante (A-dur)
- VII. Menuetto e Trio
- VIII. Allegro (rondo-finale)
Det som gj4r denne lette musikken verdt oppmerksomhet, er m8ten Mozart begynner 8 behandle klang og tekstur som b8rende uttrykksmidler, ikke bare som pynt. Samtidsbeskrivelser fremhever markant skriving for oboer og horn i midtpartiet, noe som antyder den sosiale virkeligheten bak notene: serenader fungerte ogs8 som utstillingsvinduer for bestemte hoffmusikere.[1]
Enda mer sl8ende er den sjette satsen, Andante i A-dur, der instrumentasjonen fjerner seg fra den lyse, seremonielle paletten: dempede fioliner, delte bratsjer, pizzicato i bassen og fl4yter som erstatter oboene, skaper en intim, nattlig klang nettopp den typen private poesi som i Mozarts modne periode skulle gj4re serenaden til en sjanger med evne til reell dybde.[1] H4rt i dette lyset er K. 100 ikke bare et l8rlingarbeid: det er et tidlig dokument p8 at Mozart l8rer 8 skrive musikk som kan fungere sosialt og samtidig invitere til konsentrert lytting en helt sentral Salzburg-ferdighet han senere skulle foredle i de store serenadene fra 1770-7rene.
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
1 Wikipedia: oversikt, dato/sted (Salzburg 1769), forholdet til marsjen K. 62 og gjenbruk i Mitridate, instrumentasjonsoversikt, satsplan og merknader om besetningen i Andante-satsen i A-dur. https://en.wikipedia.org/wiki/Serenade_No._1_%28Mozart%29 2 IMSLP-verksside: katalogdata for K. 100/62a (toneart, 7r, 8tte satser) og tilgang til partitur i public domain. https://imslp.org/wiki/Cassation_in_D_major%2C_K.100%2F62a_%28Mozart%2C_Wolfgang_Amadeus%29