4 kanoner «Puzzle», K. 089a/II (K. 73r)
av Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts 4 kanoner «Puzzle» (K. 089a/II; også overlevert som K. 73r) er en serie kompakte latinske gåtekanoner komponert i Salzburg i 1772, da han var 16 år. De gjør kontrapunkt til et sosialt spill: sangeren får bare én notert linje og må «løse» hvordan de andre stemmene kommer inn.
Bakgrunn og kontekst
I 1772 var den 16 år gamle Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) tilbake i Salzburg etter prestisjen—and presset—fra reisene i Italia. Ved siden av kirkelige plikter og sporadiske serenader holdt han ved like de disiplinerte håndverksstudiene som hadde imponert italienske kjennere—inkludert den lærde, gåteglade verdenen av strengt kontrapunkt.
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
De fire «Puzzle»-kanonene (en vanlig engelsk gjengivelse av tysk Rätselkanons) hører hjemme i dette miljøet: musikk som var ment mindre for offentlig konsertliv enn for dannede kretser der komposisjon og vidd møttes. Selve premisset er lekent—hver kanon er en nedskrevet gåte—men teknikken er alvorlig, forankret i en lang tradisjon med kanoniske «enigmaer» brukt til å vise kontrapunktisk mesterskap.[1]
Disse miniatyrene viser også en side ved Mozart som lett overskygges av operaene og symfoniene: tenåringshåndverkeren som kunne behandle lærd kontrapunkt ikke som akademisk slit, men som rask, elegant oppfinnsomhet. At de i dag er relativt oversett, skyldes i stor grad praktiske forhold—gåtekanoner krever forklaring (og prøvetid) før de kan fremføres—snarere enn mangel på musikalsk kvalitet.
Tekst og komposisjon
Samlingen er katalogført i niende utgave av Köchel som K. 089a/II, og er nært knyttet til kildebetegnelsen K. 73r.[1] De dateres vanligvis til 1772 og knyttes til Salzburg i Köchels senere katalogtradisjon, selv om referanselister til tider gjenspeiler eldre usikkerhet om hvorvidt idéen hører hjemme i Mozarts italienske periode.[1][2]
Alle fire kanonene bruker latinske tekster (og, talende nok, lærdklingende merkelapper) som passer sjangerens halvakademiske tone. De enkelte incipitene slik de er overlevert i vanlige referanseformer, er:[1]
- Incipe menalios mecum
- Cantate Domino omnis
- Confitebor tibi Domine
- Thebana bella cantus
Forskere har også pekt på stilistiske forbindelser mellom Mozarts gåtekanoner og de kanoniske modellene knyttet til Padre Giovanni Battista Martini—en av århundrets mest innflytelsesrike kontrapunktlærere, som Mozart møtte i Bologna under sine italienske reiser.[3]
Musikalsk karakter
En «gåtekanon» gir bare den ledende stemmen; de øvrige stemmene må utledes av hint (noen ganger verbale, noen ganger notasjonelle) som angir hvor de senere stemmene skal komme inn og i hvilket intervall. I fremføring kan det som på papiret ser ut som én melodisk tråd, folde seg ut til et tett sammenlåst polyfont vev—en av grunnene til at disse stykkene belønner lyttere som liker å følge stemmer snarere enn akkorder.
Musikalsk er Mozarts fire kanoner knappe, klare og bemerkelsesverdig avbalanserte: de søker uunngåelighet mer enn å briljere, og lar lytteren høre hvordan én eneste idé kan skape en komplett sats. Sjarmen ligger i balansen mellom tvang og flyt—Mozarts evne til å få strenge prosedyrer til å klinge som en samtale.
I Mozarts samlede produksjon peker K. 089a/II frem mot den modne komponistens livslange fortrolighet med kontrapunkt, fra de fugerte finalene på 1780-tallet til de sene sakrale verkene. Det bidrar også til å forklare hvorfor kanonene hans—enten de er alvorlige, pedagogiske eller humoristiske—så ofte kjennes som sosial musikk: de er gåter som er laget for å deles, løses og (når de først er løst) synges for den rene gleden ved musikalsk oppfinnsomhet.[1]
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
1 IMSLP-arbeidsside for samlingen (katalogføring som K.73r / K² 89a; titler/incipiter og generell informasjon). https://imslp.org/wiki/4_Puzzle_Canons%2C_K.73r_%28Mozart%2C_Wolfgang_Amadeus%29 2 Klassika Mozarts verkfortegnelse (inkluderer oppføringen KV 89a,II som Rätselkanons og kontekstuell plassering i katalogen). https://www.klassika.info/Komponisten/Mozart/wv_wvz2.html 3 Christer Malmbergs sammenstilling av Neal Zaslaw (red.), The Compleat Mozart-noter om kanoner (nevner gåte-/puzzle-kanonene og stilistisk modellering etter Padre G. B. Martini). https://christermalmberg.se/documents/musik/klassiskt/mozart/the_compleat_mozart/mozart_verk_the_compleat_mozart_%28zaslaw%29_canons.php