K. Anh.H 11,15

Kanon i F for 3 stemmer i 1, «Heiterkeit und leichtes Blut» (K. Anh.H 11,15)

av Wolfgang Amadeus Mozart

Unfinished portrait of Mozart by Lange, 1782-83
Mozart, unfinished portrait by Joseph Lange, c. 1782–83

Mozarts Kanon i F-dur, «Heiterkeit und leichtes Blut» (K. Anh.H 11,15; også overlevert som K. 507), er en bitteliten trestemmig unisonokanon fra Wien, datert 1786—musikk for selskapslig sang snarere enn konsertsalen [1] [2]. Selv om verket finnes bevart i autograf og tydeligvis ble kopiert og trykt tidlig, har sirkulasjonen sammen med materiale knyttet til Thomas Attwood tidvis gjort det mer komplisert hvor sikkert det i moderne katalogisering kan knyttes til Mozarts egen hånd [1] [3].

Bakgrunn og kontekst

Den trestemmige kanonen «Heiterkeit und leichtes Blut» er datert til 1786, da Mozart—tretti år gammel og veletablert i Wien—skrev musikk for mange arenaer samtidig: offentlige, teatralske, pedagogiske og private [1]. Overleveringen er uvanlig konkret for en slik miniatyr: Köchel-Verzeichnis oppfører en autograf (et enbladig partitur) og flere senere avskrifter, dessuten et tidlig trykk (1804) og opptak i Neue Mozart-Ausgabe [1].

As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.

Teksten er tysk—«Heiterkeit und leichtes Blut» («munterhet og lett blod/lett sinn»)—og tilskrives i Mozarteums oppføring Gottfried Christoph Härtel [1]. I samme wienerkrets var Mozart tett involvert med den unge engelske musikeren Thomas Attwood (i Wien 1785–1787), og kanonen forekommer i Digital Mozart Editions skisse-/Attwood-relaterte kontekst for 1786 [3].

Musikalsk karakter

Satt for tre uledsagede stemmer (V1, V2, V3) er stykket en kompakt kanon in unisono i F-dur—én melodilinje sunget i imitasjon av tre stemmer som kommer inn etter tur [1] [2]. Slike kanoner lever av klarhet: en melodi formet slik at den forblir tydelig selv når den overlapper seg selv, og harmonier som «går opp» rent når stemmene møtes.

Den raske, godlynte grunntonen i teksten passer til sjangerens sosiale funksjon i Mozarts Wien—korte stykker ment å læres raskt i private sammenhenger, men som likevel gir et glimt av komponistens kvikke kontrapunktiske vidd og hans instinkt for en sangbar linje [1].

[1] Internationale Stiftung Mozarteum, Köchel Verzeichnis entry for KV Anh. H 11,15 (“Heiterkeit und leichtes Blut”): dating, key, scoring, transmission (autograph, copies), publications (NMA references), and text attribution.

[2] IMSLP work page: Canon for 3 Voices in F major, K. 507 (alt. title “Heiterkeit und leichtes Blut”)—basic catalog data (key, year, scoring, language) and access point for scores.

[3] Digital Mozart Edition (DME), Neue Mozart-Ausgabe table of contents (NMA X/30/3: Sketches): lists K. Anh. H 11/15 within the 1786 sketch/Attwood-related context (Skb 1786c/02).