K. 1d Menuett i F
ヴォルフガング・アマデウス・モーツァルト作
Mozarts første menuett: Historien om K. 1d i F-dur
Mozarts menuett i F-dur, K. 1d, har en spesiell plass som en av de aller første komposisjonene til det unge vidunderbarnet. Det er et sjarmerende, ett minutt langt klaverstykke – en grasiøs hoffdans skrevet i desember 1761, da Mozart bare var fem år gammel.
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Denne lille menuetten er bemerkelsesverdig ikke bare på grunn av komponistens unge alder, men også for sin gjennomførte form og musikalske følsomhet, som tidlig viser Mozarts enestående talent utviklet i Salzburg.
Hva er en menuett?
Menuetten (fra fransk menuet) er en selskapsdans av fransk opprinnelse, populær ved hoffene på 1600- og 1700-tallet, kjent for sin verdige, elegante karakter og tredelt takt (3/4).
Opprinnelig var det en pardans, men menuetten utviklet seg også til en musikalsk form – som oftest et kort stykke med to gjentatte deler (ofte etterfulgt av en kontrasterende trio og en tilbakevending til menuetten i større verk).
På Mozarts tid var menuetter vanlige både som undervisningsstykker og i selskapsunderholdning. Musikken til en menuett er vanligvis grasiøs og moderat i tempo, med balanserte fraser som passer til de raffinerte dansetrinnene.
Et vidunderbarn på fem: Mozart komponerer K. 1d
Wolfgangs musikalske reise begynte forbløffende tidlig. Faren, Leopold Mozart, var en dyktig komponist og visekapellmester i Salzburg, og han begynte å undervise Wolfgangs eldre søster Maria Anna (“Nannerl”) rundt 1759. Den lille Wolfgang tok ivrig del i disse leksjonene.
Allerede som fireåring kunne han spille små stykker og prøvde å komponere enkle melodier. I 1761, kort tid etter sin femårsdag, laget Wolfgang sine første små komposisjoner, som Leopold stolt skrev inn i Nannerls musikkbok. Blant dem var et kort Andante og Allegro i C (K. 1a og K. 1b) og et Allegro i F (K. 1c) – alle bare noen få takter lange, men musikalsk sammenhengende.
I desember 1761 var Wolfgang klar for et mer raffinert dansemusikalsk stykke. Den 16. desember 1761 skrev Leopold inn “Menuetto del Sgr: Wolfgango Mozart” med denne datoen øverst på notearket.
Dette var menuetten i F-dur, K. 1d – den siste av Wolfgangs komposisjoner det året, og på mange måter kulminasjonen av hans første år som komponist. Det er sannsynlig at den unge Mozart ble inspirert av musikken han hørte og spilte under leksjonene: Nannerls notebok inneholdt mange enkle menuetter og stykker av Leopold og andre komponister som Georg Wagenseil.
Wolfgangs egen menuett følger tett stilen i disse stykkene. Historikere har påpekt at K. 1d viser tydelig innflytelsen fra Leopolds undervisningsstykker – den har den galante, senbarokke tonen, men samtidig den enkelheten som passer for et barn.
Å komponere en menuett som femåring var også praktisk: menuetten var en motedans og en lett tilgjengelig form, et ideelt format for å vise frem fremgangen hans.
Leopold var nemlig i ferd med å presentere vidunderbarnet for offentligheten – bare noen uker senere, tidlig i 1762, la Mozart-familien ut på sine første konserter i München og Wien. K. 1d kan ses som et bevis på at Wolfgang hadde mestret grunnleggende komposisjon før denne turneen, og at han hadde lagt til en staselig dans i sitt lille repertoar.
Musikalske trekk ved K. 1d (Menuett i F)
Til tross for sin korthet er menuetten i F-dur K. 1d imponerende velstrukturert. Den er skrevet for soloklaver (cembalo på den tiden) og varer rundt ett minutt i oppføring.
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Stykket er bygget i utvidet todelt form: en åtte takter lang første del og en litt lengre andre del på tolv takter, begge med gjentakelsestegn. Dette gir menuetten to balanserte halvdeler – et vanlig oppsett for dansemusikk.
I første del etablerer Mozart tydelig tonearten F-dur med et høflig, velbalansert åpningsmotiv. Den andre delen beveger seg kort til dominanttonearten C-dur, med enkelte innslag av mollfarger, før den vender elegant tilbake til F-dur for en klar og tilfredsstillende avslutning – en enkel form, men et tegn på at den unge Wolfgang allerede forsto hvordan man kunne skape en liten musikalsk reise og vende trygt “hjem” igjen.
Stilistisk har menuetten et verdig preg – den utstråler den ro og hofflige eleganse som forventes av dansen.
Hver frase begynner med et fast akkordmønster (for eksempel blokkerte akkorder i høyre hånd), som gir rytmisk tydelighet og markering for dansetrinnene. Etter hvert tilfører Mozart ornamenter og flytende triolfigurer som gir melodien eleganse og bevegelse.
Denne vekslingen mellom akkordiske åpninger og dekorative bevegelser speiler tydelig stilen til menuetter av Leopold Mozart eller Wagenseil, som den unge komponisten kjente godt. Resultatet er et lite, men raffinert stykke som låter polert, balansert og sjarmerende – til tross for sin enkelhet.
I fremføring er grasiøsitet og letthet avgjørende: grunnslagene bør ha en mild aksent, frasene være luftige og elegante, og helhetsuttrykket bevare den verdige roen fra en hoffdans på 1700-tallet.
楽譜
K. 1d Menuett i Fの楽譜をVirtual Sheet Music®からダウンロード・印刷