K. 660

Fuge i d-moll for klaver (fragment), K. 660

von Wolfgang Amadeus Mozart

Portrait of Mozart aged 13 in Verona, 1770
Mozart aged 13 at the keyboard in Verona, 1770

Mozarts Fuge i d-moll for klaver (fragment), K. 660, er en kort bevart incipit fra Salzburg, vanligvis datert til 1771, da komponisten var 15 år. Selv om bare noen få notelinjer er bevart, gir siden et avslørende innblikk i hvordan Mozart prøver ut lærd kontrapunkt ved tangenter—musikk som fremstår mer som en studie i fremgangsmåte enn som et ferdig konsertstykke.

Det vi vet

Bare et kort fragment av en fuge i d-moll er bevart under tittelen Fuge i d-moll, K. 660, nedskrevet for ett enkelt tangentinstrument («klaver», dvs. cembalo eller tidlig piano). Moderne kataloger og utgaver plasserer det i Salzburg og daterer det som regel til 1771, i Mozarts ungdomstid og under den intensive komposisjonsopplæringen hos faren, Leopold Mozart.[1]

Den bevarte kilden finnes som manuskript i Österreichische Nationalbibliothek (Det østerrikske nasjonalbiblioteket), og den er overlevert som en torso snarere enn som en fullstendig komposisjon.[1] Fragmentet forstås derfor vanligvis som en kontrapunktisk øvelse eller en komposisjonsskisse—nyttig dokumentasjon på hva som opptok Mozart som 15-åring, men ikke tilstrekkelig til å rekonstruere en entydig, komplett fuge uten redaksjonelle tillegg.

Musikalsk innhold

Det som er bevart, er nok til å vise den umiskjennelige «fugale» grunntanken: et tema i én stemme presenteres og blir deretter besvart i en annen stemme, mens teksturen raskt fortetter seg til et kompakt, imiterende nett. Selv på dette embryonale stadiet foretrekker Mozart et klart, sangbart tema og ryddig stemmeføring, noe som antyder at han øvde på strengt håndverk snarere enn å improvisere fritt.[1]

Fragmentets d-moll-verden—stram, alvorlig og harmonisk spisset—varsler Mozarts senere vilje til å bruke molltonearter til konsentrerte, «lærde» utsagn, selv når den omkringliggende musikalske kulturen forventet at klaver-miniaturer skulle være lettere i uttrykket. Nettopp fordi siden bryter av, høres K. 660 best ikke som et lite «verk», men som et øyeblikksbilde av Mozart som utvikler flyt i kontrapunkt ved Salzburg-klaveret.

[1] IMSLP work page for Mozart, Fugue in D minor, K. 660 (includes general information, instrumentation, and links to manuscript/NMA materials).