Fuge for strykekvartett i c-moll (fragment), K. Anh.H 12,27
di Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts Fuge for strykekvartett i c-moll (fragment), K. Anh.H 12,27, er bare bevart som en kort autografside fra Wien, datert til 1782 i verkets kildeliste. Selv om katalogmetadata tidvis gjør bildet uklart, peker den bevarte notasjonen mot en kontrapunktisk skisse for fire strykere snarere enn en ferdig kvartettsats.
Det vi vet
K. Anh.H 12,27 er et bevart fragment overlevert i en autograf, beskrevet som et partitur i full sats på ett blad (skrevet på én side); det er også registrert senere avskrifter, blant annet en kopi fra 1847 med tittel (på tysk) som begynnelsen på en fuge for strykekvartett, tilskrevet Mozart. Verket er hos International Mozarteum Foundation oppført som et «fragment av en fuge for kvartett» for to fioliner, bratsj og violoncello, og det er tatt med i vedlegget til Neue Mozart-Ausgabe sitt bind for strykekvartetter. [1] [2]
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Den samme katalogoppføringen hos Mozarteum knytter imidlertid også til motstridende beskrivelser (særlig tonearten angitt der som C-dur og en datering til Wien, 1788), så den vanlige moderne betegnelsen «c-moll, Wien 1782» bør forstås som en arbeidsidentifikasjon snarere enn et sikkert fastslått sett av fakta. [1]
Musikalsk innhold
Det som er bevart, fremstår som åpningen av en fuge—en kontrapunktisk utarbeidelse for fire likestilte strykestemmer snarere enn en selvstendig kvartettsats. Besetningen (vl1, vl2, vla, vlc) tyder på at Mozart tenkte i kvartettens samtalepregede tekstur samtidig som han fulgte den strengere disiplinen i fugal imitasjon, en interesse som skulle komme til syne flere ganger i Wiener-årene (særlig i klaver- og ensemblekontrapunkt). [1]
[1] International Mozarteum Foundation (Köchel Verzeichnis): work entry for K. Anh.H 12,27 with source description, instrumentation, and cross-references.
[2] Digital Mozart Edition (DME): Neue Mozart-Ausgabe (NMA) VIII/20/Abt. 1/3 table of contents showing the fragment in the appendix (p. 132).