Fuge for klaver i F-dur (K. 383b)
par Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts Fuge for klaver i F-dur (K. 383b) er et kort, fragmentarisk forsøk i streng kontrapunkt, vanligvis datert til Wien i 1782, da komponisten var 26 år. Selv om den er beskjeden i omfang, hører den til samme wienerperiode der Mozart skjerpet studiene sine i barokk polyfoni og eksperimenterte med lærd tekstur ved klaveret.
Bakgrunn og kontekst
I 1782, nylig etablert i Wien, konsoliderte Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) karrieren sin som frilans komponist og pianist, samtidig som han tok til seg et bredt spekter av stilarter—fra tidsriktig klavervirtuositet til det mer «lærde» kontrapunktiske idiomet han møtte i wienermiljøer viet Bach og Händel. K. 383b, en fuge i F-dur som er overlevert som fragment, plasseres gjerne i denne perioden og omtales ofte i kataloger som en kort klaverfuge snarere enn et ferdig konsertstykke [1] [2].
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Musikalsk karakter
På papiret fremstår K. 383b som en konsentrert fugetekstur i F-dur: ett enkelt tema introduseres og tas deretter opp av flere stemmer i tett imitasjon, noe som skaper de karakteristiske sammenflettede innsatser og den jevne kontrapunktiske fremdriften som forbindes med barokkfugen. Fordi verket bare er bevart ufullstendig, kan den større tonale «reiseplanen» og den tiltenkte avsluttende stretto (tettede, overlappende innsatser) ikke beskrives sikkert; det som finnes, viser likevel Mozart tenke i klart artikulerte linjer snarere enn i melodikk-med-akkompagnement-retorikken som preger mye av samtidens klaversats [2] [3].
[1] Wikipedia: Köchel catalogue entry listing K. 383b as a Fugue for piano in F (fragment), dated to spring 1782, Vienna.
[2] IMSLP: "Fugue in F major, K.Anh.33" page (work listing and access to public-domain scores/editions where available).
[3] PianoLibrary.org: work overview page "Fugue in F major, KV Anh. 33 = Anh. 40/383b" with references to NMA volume information.