K. Anh.C 13.02

Country Dances (9) («Quadrilles»), K. Anh.C 13.02

di Wolfgang Amadeus Mozart

Posthumous portrait of Mozart by Barbara Krafft, 1819
Mozart, posthumous portrait by Barbara Krafft, 1819

Mozarts Country Dances (9), betegnet «Quadrilles» (K. Anh.C 13.02; også i omløp som K. 510), er bevart gjennom en problematisk overlevering og behandles ofte som verk av tvilsom autentisitet. Det som finnes bevart, peker heller mot et praktisk sett med selskapsdanser for ball enn mot en sikkert dokumentert bestilling fra Mozart.

Det vi vet

Verket er overlevert som en samling på ni korte danser for orkester, med varierende titler som Contretänze / Contredanses / «Quadrilles», og det opptrer i senere katalogisering som K. Anh.C 13.02 (også knyttet til K. 510) [1]. Et orkesterpartitur ble utgitt på 1800-tallet i Breitkopf & Härtels samlede utgave (Mozarts Werke, Serie XI: Tänze für Orchester), redigert av Gustav Nottebohm [1].

As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.

IMSLPs kildenotater viser til et manuskriptpartitur datert 1837–40 (A-Sm, M.N. 62,1), altså lenge etter Mozarts død – én grunn til at attribusjonen fortsatt er usikker i moderne referansepraksis [1]. Det bevarte partituret foreskriver et nokså festpreget danseorkester med blåseinstrumenter og slagverk – et ensemble som passer til offentlig Redoute-lignende underholdning, men som i seg selv ikke bekrefter opphav [1].

Musikalsk innhold

Samlingen består av ni konsise numre i enkle durtonearter, og flere av dansene har egne titler og kallenavn [1]:

  • Quadrille i D-dur
  • Contretanz i D-dur
  • Quadrille i D-dur
  • Contretanz i B♭-dur
  • Quadrille i D-dur
  • Contretanz i D-dur
  • Contretanz i F-dur («La favorite»)
  • Contretanz i B♭-dur («La fenite»)
  • Quadrille i C-dur («La pirimide»)

Instrumentasjonen er påfallende fargerik for danser, med blåsere (2 fløyter/piccolofløyter, 2 oboer, 2 klarinetter), messing (2 horn, 2 trompeter), slagverk (pauker, cymbaler, stortromme) og strykere – med den uvanlige spesifikasjonen ingen bratsjer [1]. Uansett nøyaktig opprinnelse er dette i realiteten funksjonelle dansem satser med sterke kontraster, utformet for å klinge tydelig i et sosialt rom – i tråd med praktisk contredanse-bruk snarere enn Mozarts tett personaliserte konsertstil.

[1] IMSLP work page with movements list, instrumentation, publication/editor (Nottebohm; Breitkopf & Härtel, 1882), and manuscript/source notes for K.510/Anh.C 13.02.