Ballett til *Ascanio in Alba* (fragment, tvilsom), K. 658 (E♭-dur)
de Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts angivelige ballett til Ascanio in Alba—som bare er bevart som en kort rekke klaverstykker og regnes som tvilsom eller muligens uekte—knyttes vanligvis til hans milanesiske festa teatrale Ascanio in Alba, K. 111 (1771). Den er katalogisert som K. 658 og settes i forbindelse med komponistens usedvanlig travle 15. leveår, da han skrev storslått scenemusikk til en keiserlig feiring.
Det som er kjent
En liten gruppe på ni korte, ubetitlede stykker er bevart i en klaverutgave og er foreslått som ballettmusikk ment å binde sammen scener i Ascanio in Alba (urfremført i Milano 17. oktober 1771) [1]. I moderne kataloger opptrer dette materialet som et fragmentarisk tillegg, og opphavspersonen behandles med forsiktighet—best beskrevet som tvilsom snarere enn sikkert som et autografisk Mozart-verk [2]. Koblingen til Milano i 1771 er plausibel ut fra sammenhengen (Mozart var i byen i forbindelse med operaens bestilling og de første forestillingene), men den bevarte kilden gir ikke grunnlag for en helt sikker attribusjon.
Musikalsk innhold
Det som er bevart, fremstår som praktisk dansmusikk i miniatyr: korte, firkantede fraser og tydelige kadenspunkter som egner seg som koreografiske signaler, bevart som spillbare klaverstykker snarere enn som et orkesterpartitur [1]. Ett nummer er i NMA-oversikten uttrykkelig merket «Gavotte», noe som antyder en fransk hoffdans innført i italiensk festteater [2]. I E♭-dur passer musikkens tiltalende lyshet og enkle periodiske oppbygning godt inn i verdenen til Mozarts tidlige sceneverker—men gitt den tvilsomme statusen er det tryggest å oppfatte disse sidene som muligens mozartianske snarere enn definitivt hans.
[1] Wikipedia: Ascanio in Alba (includes the note about a manuscript of nine untitled keyboard pieces proposed as ballet music; premiere date and place)
[2] Digital Mozart Edition (Mozarteum): NMA IX/27/2 table of contents listing “Ballet music ‘Ascanio in Alba’ … K. 658” as nine clavier pieces, including a “Gavotte”