Allegro for strykekvintett i Ess-dur (fragment), K. 613b
볼프강 아마데우스 모차르트 작
Mozarts Allegro for strykekvintett i Ess-dur (K. 613b) er en kort bevart rest av et planlagt kvintettverk med to bratsjer (2 fioliner, 2 bratsjer, cello), trolig skrevet i Wien da komponisten var rundt 30 år. Det som er bevart er for kort til å kunne stå som en fullstendig sats, men gir likevel et glimt av Mozarts kammermusikalske tenkning i en periode der den wienerske stilen hans var på sitt mest samtalepregede og harmonisk årvåkne.
Det vi vet
Verket er overlevert som en uferdig, autentisk «kvintettsats» i Ess-dur for 2 fioliner, 2 bratsjer og cello—Mozarts karakteristiske besetning for strykekvintett i Wien. Katalogen til International Mozarteum Foundation registrerer det som et fragment (K. 613b), med det bevarte materialet beskrevet i partiturform og knyttet til en kort autografkilde; oppføringen plasserer det også i sammenheng med Mozarts sene wienerinteresse for strykekvintetten som sjanger.[1]
Dateringen er ikke helt entydig i moderne referanseverktøy: Mozarteum-katalogen knytter fragmentet til Wien og plasserer det i midten av 1780-årene (med eldre katalogkryssreferanser som peker mot 1786), mens IMSLPs verk-side—basert på deres sammenstilte metadata—oppgir en senere dato. Rent praktisk er den tryggeste formuleringen at fragmentet hører til Mozarts wienerperiode og bare er bevart i et svært kort omfang, uten sikre holdepunkter for en ferdigstilt fortsettelse eller en standard fremføringsutgave.[1][2]
Musikalsk innhold
Det er bare bevart et innledende Allegro-fragment, tilsynelatende tenkt som starten på en klassisk førstesats: siden antyder en rask, bekreftende åpning i Ess-dur, der ensemblestemningen allerede er fordelt på måten vi kjenner fra Mozarts modne kammermusikk—mindre «solist med akkompagnement» enn en femstemmig samtale, med naturlig interesse i mellomstemmene, særlig godt egnet for de to bratsjene.[1]
Selv i denne ufullstendige tilstanden er toneartsvalget Ess-dur talende: I Mozarts wienerske kammermusikk inviterer tonearten ofte til en bred, varm klang og et generøst mellomleie—nettopp det registeret der den ekstra bratsjen kan berike harmonikken. Hørt i sammenheng med produksjonen hans i 1780-årenes Wien, fremstår K. 613b mest plausibelt som arbeidsmateriale for et strykekvintettprosjekt snarere enn et selvstendig leilighetsstykke: en slående begynnelse, avbrutt før musikken rekker å lande i en formfullendt kadens.
[1] International Mozarteum Foundation (Köchel Verzeichnis): KV 613b work entry (status, key, scoring, transmission notes, NMA references)
[2] IMSLP: String Quintet in E-flat major, K.Anh.82/613b (page metadata and scan listing from Neue Mozart-Ausgabe)