Adagio i F-dur for strykekvartett (tapt), K. 718
von Wolfgang Amadeus Mozart
Mozarts Adagio i F-dur for strykekvartett (K. 718) er et tapt og dårlig dokumentert kammerverk som foreløpig dateres til 1781, da komponisten var 25 år. Siden ingen partitur eller autograf er bevart, er stykket bare kjent gjennom kataloghenvisninger og blir ofte regnet som av tvilsom autentisitet.
Det man vet
Verket kom inn i Köchel-katalogen som et Adagio i F-dur for strykekvartett, grovt datert til 1781; noe sikkert sted for tilblivelsen er ikke overlevert, og ingen musikkmanuskript ser i dag ut til å være bevart. I praksis betyr dette at K. 718 er en henvisning til tittel og besetning snarere enn en kvartettsats som kan fremføres.
As an Amazon Associate we earn from qualifying purchases.
Fordi kildesituasjonen er så tynn, bør K. 718 best betraktes som en tvilsom eller muligens falsk attribusjon: katalogoppføringen bevarer påstanden om at et slikt stykke en gang fantes, men den fastslår ikke i seg selv forfatterskapet uten forbehold. (Usikkerheten rundt enkelte attribusjoner—særlig dem som bare er bevart gjennom sekundære lister—har paralleller andre steder i Mozart-repertoaret av «falske eller tvilsomme» verk.)[2]
Musikalsk innhold
Ingen nedskrevet musikk er bevart, så Adagio-ens temaer, form og tekstur kan ikke beskrives med utgangspunkt i primærkilder. Ut over betegnelsen «strykekvartett» er selv grunnleggende forhold—som om den var tenkt som en langsom innledning, en selvstendig sats eller en erstatningssats—ukjente.[1]
[1] Wikipedia — Köchel catalogue entry list including K. 718 as “Adagio in F for string quartet (lost), 1781.”
[2] Wikipedia — Overview article on Mozart works of spurious or doubtful authenticity (context for how doubtful attributions are handled in Mozart scholarship).