Morgan Librarys Mozart-utstilling i 2026 samler utlån fra Salzburg og manuskripter i New York, og setter instrumentene og partiturene som formet Mozart, rett foran publikum.
The Morgan Library & Museum har åpnet Wolfgang Amadeus Mozart: Treasures from the Mozarteum Foundation of Salzburg i New York City. Utstillingen står fra 13. mars til 31. mai 2026 og setter selve instrumentene og manuskriptene som rammet inn Mozarts arbeidsliv i sentrum. The Morgan Library & Museum presenterer utstillingen i samarbeid med Mozarteum Foundation, og posisjonerer den som et banebrytende transatlantisk utlån av materiale fra Salzburg. New York Social Diary understreker omfanget og omtaler den som en «landmark exhibition».
I hjertet av utstillingen står Mozarts egen Costa-fiolin og hans klavikord, som for første gang krysser Atlanteren sammen med portretter, brev og gjenstander fra hjemmet i Salzburg. The Morgan Library & Museum påpeker at disse personlige artefaktene kompletteres av autografpartiturer fra institusjonens egne samlinger, inkludert sentrale manuskripter til symfonier, konserter og operaer. For dem som arbeider med Mozart-tolkningspraksis, gir muligheten til å se Costa-fiolinen side om side med tidlige fiolinsonater og operaarier et uvanlig konkret belegg for hvordan ett fysisk instrument kunne kanalisere både hjemlig musisering og offentlig virtuositet.
Det kuratoriske teamet, ledet av Robinson McClellan, Morgans Mary Flagler Cary Curator of Music Manuscripts and Printed Music, arbeider i samarbeid med Mozarteum-forskerne Armin Brinzing og Linus Klumpner, blant andre, for å ramme inn Mozarts liv i to hjemlige «kapitler»: husholdet i Salzburg med Leopold og Nannerl, og de senere Wien-årene med Constanze. The Morgan Library & Museum fremhever at utstillingen ikke bare følger den kreative produksjonen, men også familiens bevisste myteskaping etter hans død, idet Nannerl og Constanze formet arkivene som ble til dagens Mozarteum.
For besøkende som er vant til å møte Mozart gjennom faksimiler eller moderne instrumenter, tilfører Morgan en avgjørende auditiv dimensjon med tilknyttede konserter, blant annet et utsolgt program der Sonnambula spiller kammerverk på selve Costa-fiolinen. Deltakere ved disse arrangementene inviteres uttrykkelig til å bevege seg mellom galleri og konsertsal, slik at avstanden mellom arkivobjekt og klingende artefakt krymper.
For New York-baserte mozartianere er budskapet tydelig: dette er en konvergens som bare skjer én gang i en generasjon, der Salzburgs arkivkjerne møter en av USAs viktigste samlinger av Mozart-manuskripter. Siden utstillingen etter planen stenger 31. mai 2026, er tidsvinduet for studier på nært hold og lytting kort – og neppe noe som gjentas med det første.